Alle hjerter gleder seg!

Da i flyttet til Ørsta, fikk vi ikke lov til å ta med oss katten til poden, Tassen. Vi bestemte oss for å ha den hos mine foreldre, siden han var godt kjent der. Poden og Tassen er perlevenner, og Tassen er en utholden pusekatt, overfor barn.
I høst, da mine foreldre var i syden, forsvant Tassen. Og vi tenkte at han mest sannsynlig hadde gått til skogs for å sovne inn, slik katter gjør. Og vi har ikke akkurat hatt flaks med hannkatter, siden de har blitt tatt av rev og forsvunnet.

Jeg har kjent på savnet etter Tassen, men måtte bare innse at han var borte, og at vi måtte finne oss en ny pus senere.

Forrige uke ringte mor min, fordi hun hadde sett en annonse i avisen, der det var en pusekatt som lignet på Tassen. Og ja, jeg var enig! Så jeg søkte opp nummeret til mannen som hadde lagt inn annonsen, og han hadde katten fortsatt. Torsdag forrige uke dro vi for å hente katten, og han kjente seg hjemme hos mine foreldre med en gang. Katten til foreldrene mine var også glad for å få Tassen tilbake. Poden kjente igjen Tassen med en gang, og gjor det han har brukt å gjøre med Tassen, bære han på en spesiell måte, som kun Tassen aksepterer.

Det var Tassen som var i avisen, som har gått fra ene siden av Volda sentrum, til andre siden av Volda sentrum. Vi er alle lykkelige over at pusen vår har komt tilbake. Og han er den gode gamle pusen!