Vi kan gå til eselet, kanskje?

Siden det er påske, prøver vi å få til mange koselige familieaktiviteter for vår lille familie. Men det er sannelig ikke enkelt å finne ut hva man skal gjøre, og vi liker godt å ta ting på sparket. Så igår fant vi ut at vi skulle ta turen til Hakallegarden.

Jeg har jo nevnt før at lillebror er en mammadalt, men han har også panikk for å ligge i vognen, mye skyldes ryggplager han pådro seg under fødsel. Han liker heller ikke så godt å sitte i bilen. Så vi har hørt skriking i både bil og vogn, og folk som ser meg trille en skrikende baby, vil nok gi meg tittelen dårlig mor. Ja, jeg ignorerer helt sikkert at min sukkerklump skriker. Etter at han fikk litt mammakos og melk i bilen, sov han en stund i vognen, og storebror Marius fikk se seg rundt og leke litt. Neste gang vil han kanskje sitte på i hengeren? Han ville ikke det idag. Han kjører jo mye større traktor i Nordalen.

Her har endelig minstemann sovnet, så storebror får litt tid sammen med begge foreldrene. Det skal sies at vår lille store gutt har vært en sjenert type som vil sitte i vogn og ikke gå blant ukjente folk. Men idag enset ikke han at vi var der nesten. Han gikk på egenhand over alt, og ga blaffen i om vi fulgte etter han. Neste gang tror jeg at jeg vil utstyre han med refleksvest, rødt flagg som går to meter til vers, og alarm. Kanskje jeg har ett håp om at vi ser han da?

.Noen av hønene som spankulerte på gården, selv om det ser ut som om de er innegjerdet, så går de faktisk rundt om på gården.

Storebror syns det var kjekt å hilse på eselene. De var liksom ikke så store som hestene, men desto mye staere. Kanskje litt like? Vi snakker jo om 2-3 års trass. (Og jeg har hørt at trass aldri tar slutt?)

Vi har det vakkert her på sunnmøre, UTEN TVIL! Man trenger ikke å reise så langt før nye perler dukker frem.

Alt i alt har vi hatt en flotters dag, selv om vi kom 1 minutt, ETT MINUTT for sent til fergen som går en gang i timen. Så istedenfor å stå å vente i en time, så kjørte vi rundt Dalsfjorden. Det ble en lang biltur, men minstemann sov, storebror bablet, vi skrattet og lo, spiste litt og storkoste oss. Vi vil så absolutt anbefale andre å ta turen, vi skal definitivt dra igjen. Kanskje noen slår følge med oss da?