Vår førstefødte har blitt så stor, så plutselig.
Jeg vet ikke om jeg er klar for å ha en stor gutt I hus, det har liksom gått så alt for fort. Først ble han storebror I januar, deretter begynte han med trusetilvenning I mai (på dagtid) og deretter har han ikke spurt etter smukken etter at han var igjennom en runde med hand, for og munnvirus.
Hvor ble det av babyen vår? Han som var så pittepitteliten da han kom til verden. Han som bare lå der, observerte de andre og som tok livet med ro.
Men det er nå tre år siden, han har blitt stor gutt med truse og uten smukk. Han heter tross alt Marius må vite, og han er tre år. Han er storebror, og kan mer enn vi tror. Om en uke er han ferdig på småbarnsavdelingen I barnehagen. Og etter ferien er han klar for storbarnsavdeling. Han er klar ja, men det er ikke moren.
Jeg får vel bruke ferien på å bli klar til å være mammaen til en på storbarnsavdeling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar