Vår julaften I bilder

Julaften er nok den lengste dagen I året, for små barn. Man står opp tidlig (våre barn har lært seg å sove frempå nå, så tidlig ble det ikke på julaften), ser på tv, spiser frokost, koser seg med julestrømpeinnhold og bare nyter dagen. Men så var det den ventinga da, som er så utrolig kjedelig for barna. Dagen er liksom så fryktelig lang. Og det tror jeg storebror også syntes, han ventet og ventet, men jeg er usikker på om han helt visste hva han ventet på.

Vi har dannet en ny tradisjon (stjelt den fra min storebror, og tatt den I bruk hos oss også, frem til at vi blir kjent med naboene våre, og kanskje kan byttelåne nisse), og det er at nissen kommer på formiddag. Han må jo rekke over alle hus, så hvorfor ikke bare ta vårt hus om formiddagen? Storebror venter og venter, og kikker ut vinduet for å se om han ser nissen. Og så…

Da nissen kom, forsvant Marius, han ville ikke se ut vinduet lenger…Det var ikke lett å få tatt bilder av nissen, for han hadde det så travelt etter at han hadde komt seg opp på verandaen.

…og inn verandadøra kom nissen, med sekken på ryggen og grov I stemma…Det var to skeptiske gutter som møtte nissen, en ville IKKE se på nissen, og han andre var bare skeptisk.

“Nei mamma, ej vil ikkje sjå på dinna nissen der…””…ej berre gjømme mej bak hendene…”Emil visste ikke helt hva han skulle gjøre, og såg stadig bort på broren. Nissen begynte å lete frem pakkene han hadde I sekken, og Emil fulgte med…Selv om pakken var I mammas hender, ville ikke Marius åpne den, før nissen hadde gått igjen.
Jeg hadde ikke flere hender til slutt, så jeg fikk ikke tatt bilder da guttene åpnet opp pakkene. Siden Marius satt på fanget og krevde min oppmerksomhet.FoFortsatt skeptisk, men veldig glad for ballen som var I pakken. Den passet jo helt perfekt I hendene til lillemann jo! Da farmora og farfaren kom, ble Marius opptatt. Han skulle ha oppmerksomheten til farmoren hele tiden. Så da fikk vi foreldrene “hendene fri”.Man kan da ikke være helt blid, hele tiden, selv om man har finstasen på, kan man vel?

Emil lærte seg å krype på julaften. Tidligere har han krabbet som en krokodille, og komt seg frem I racerfart.

Etter middagen var det tid for flere pakker. Og de vart så glade for alt de fikk, og ville helst leke med alt, på en gang.

Vi har fått en skogarbeider I familien, og motorsagen har blitt brukt hver dag siden julaften. Får vi mye ved til neste vinter mon tro?

Storebror følger nøye med på lillebrors prøvetur på den nye traktoren sin. En traktor med mange melodier og lyder. Om som er en perfekt stol for storebror’s tvstunder.

Jeg håper alle har hatt en fin jul, og skapt minner som skal deles, og tradisjoner som skal videreføres. Si “jeg er glad I deg” en gang for mye, grip dagen og lev I nuet, det er nå vi lever! Ha en fortsatt fin romjul!