…Livet hadde vore så bekymringslaust som det er, sett frå eit barns ståpunkt. Då hadde vi ikkje trengt å tenke på husarbeid, klesvask, oppvask og alt slikt. Og foreldresamtaler som skal planleggast, barneselskap og familieselskap, kven skal hente? Kven skal bringe? Kven skal ditt, og kven skal datt?
Barna har eit ganske så bekymringslaust liv, det einaste som bekymrar dei er at dei ikkje blir forstått til ei kvar tid, dei lever her og no.
Det hadde vore noko det, sleppe å tenke på alt, bekymre seg for alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar